Sondre Aasgaard, fullstack-utvikler i Alf Gundersen
Hjemmebase: Bergen, 60.37° N, 5.35° E
472moh.
Siste topp: Skorpa, Hyllestad
Jeg lager rolige, pålitelige nettløsninger, fra databasen til siste piksel. Den typen du slutter å legge merke til fordi de bare virker. Resten av tiden er jeg ute, som regel litt våtere enn planlagt.
Se utvalgt arbeidSkorpa, Hyllestad, 61.11°N 5.02°E
Sjekker himmelen over Bergen…
Scroll for å gå ned ↓
01 Utgangspunkt1 520 m
Jeg går ikke på tur for å finne svar. Men det er ofte her ute jeg finner dem.
02 Utvalgt arbeid1 310 m
Noen av de gøyeste prosjektene fra de siste årene
03 Om meg890 m
Jeg er utvikler i Alf Gundersen, et kommunikasjonsbyrå i Bergen. Jeg jobber med hele løsningen, fra databasen til det du ser og trykker på, og er opptatt av at den skal være enkel å bruke. Jobber mest i Next.js og Astro, med Sanity som CMS, og har mer CSS i sekken enn jeg liker å innrømme.
Jeg liker kode på samme måte som jeg liker en god sti. Godt merket, ingen unødvendige svinger og lett å følge for den som kommer etter. Uansett om løsningen er stor eller liten, skal ingen trenge guide for å finne fram i den.
Når jeg ikke sitter ved tastaturet, er jeg som regel over tregrensen, eller jeg lister meg gjennom skogen klokka fem om morgenen, våt til knærne og i tvil om valgene mine. Regn er ingen grunn til å bli inne. Det er en grunn til å ta med den andre jakka.
04 Feltnotater610 m
# mandag kveld npm run deploy -- --target=production npm run deploy -- --target=staging # burde stått her fra før: read -p "Deploye til $TARGET? Skriv navnet: " svar [ "$svar" = "$TARGET" ] || exit 1
Skulle til staging. Havnet i produksjon. Heldigvis en mandagskveld.
Mandag kveld skulle jeg sende en endring til staging. Den gikk til produksjon, rett fra min egen maskin.
Det var kveld, så ingen rakk å merke noe, og det var raskt ryddet opp. Men pulsen merket det. Lærdommen er ikke ny, den sitter bare bedre nå: sjekk to ganger hvor du trykker.
Seksten timer ute, og gikk tom for vann å drikke midt i regnværet.
Ute klokka åtte om morgenen, hjemme halv ett om natta. Selve dagen gikk fint. Det var veien ned som ble lang.
Vi dro hjorten ned fjellsida i stummende mørke, i full storm: regn, vind, hele pakka. Et sted på veien gikk jeg tom for vann, midt i det verste regnet jeg har stått i. Sliten, glad, gjennomvåt og stolt, alt på en gang.
Femten sopp på to familier. En liten middag.
En dagstur med samboeren, barna, svigerinna og barna hennes, på leting etter sopp. Skogen var full av dem. Nesten ingen kunne spises.
Oppgiret hver gang vi fikk øye på en, skuffet hver gang soppboka sa nei. Om igjen, og om igjen. Til slutt hadde vi femten sopp å dele på to familier. Neste gang blir det bedre.
// v1: clever const g = xs.reduce((a, x) => ((a[x.k] ??= []).push(x), a), {}); // v2: boring (shipped) const trails = {}; for (const x of xs) { trails[x.k] ??= []; trails[x.k].push(x); }
Smart kode er en snarvei gjennom myra. Den ser raskere ut på kartet. Den kjedelige versjonen er den du fortsatt kan lese om to år.
Hver smarte løsning jeg har angret på, hadde samme opphav: Jeg kjedet meg, og problemet var enkelt.
Nå skriver jeg den åpenbare versjonen først, og blir bare smart hvis en profiler ber meg om det. Det skjer sjelden.
Fire timer med Rasmus i regnbyger. Fant en sau, eller det som var igjen av den.
En lang tur fra hytta med Rasmus, fire timer i regnbyger opp på Ramsberget. Rasmus fant på noe tull, som han alltid gjør.
Et stykke opp fant vi en sau, eller det som var igjen av den. Rasmus var svært interessert. Jeg var mindre det. Utsikten fra toppen gjorde opp for det meste.
Støvlene har offisielt sluttet å late som de er vanntette.
En rask tur etter jobb som ble en leksjon i støvlestell.
Bergensregn faller ikke, det kommer fra alle kanter samtidig. Støvlene tørker ved ovnen. De har gjort seg fortjent til det.
Vannet var så stille at det føltes uhøflig å kaste en stein. Kastet en likevel.
Morgentåka lå over vannet som om den ikke hadde noe annet sted å være. Ikke en krusning noe sted.
Jeg sto der i godt og vel ti minutter før jeg kastet steinen. Klarte ikke å la være. Ringene var verdt det.
Pølsene: litt brent. Praten: utmerket.
En sommerkveld ved kysten, et lite bål og ingen steder å være.
Vennen som «kan bål», kunne ikke bål. Pølsene ble reddet. Vi pratet til lyset endelig ga seg rundt midnatt.
05 Utstyr240 m
